Folkedraktplagg frå Tysnes

Folkedraktplagg frå Tysnes Folkedraktplagg frå Tysnes i Sunnhordland.

To spennande plagg som har tilhøyrd Ragnhild Sofie Johannesdtr. Øvra-Haukafær (1867–1897), eller evt. mor hennar, Sisili...
14/06/2026

To spennande plagg som har tilhøyrd Ragnhild Sofie Johannesdtr. Øvra-Haukafær (1867–1897), eller evt. mor hennar, Sisilia Larsdotter Aase (1835–1909). Sjølv om dei to plagga kjem frå same familie og i prinsippet kunne vore brukt saman, verkar overlivet å vera noko mindre i storleiken enn klutatrøya.

Klutatrøya er sydd i rosa-raudt bomullsstoff med trykt mønster. Trøya har smal rygg, 7 cm breidde bak. Halslist og mansjettar er kanta med to lag hekla kvite og grøne blonder. Knapphol i kvar ende av kragen, truleg til å festa ei sølje i halsen. Ermetoppen er rynka og ermet er lagt i legg mot mansjetten, splitt i saumen. Innsnitt på kvar side framme. Trøya er maskinsydd med blå og mørk sytråd. Heilfôra med bomullslerret og lukka med knappar.

Det grøne overlivet har same snitt i ryggen og er truleg på alder med klutatrøya. Fint utført både med maskin og for hand. Kanta med svarte fløyelsband med rosemønster, og kvite perlelisser på innsida. Overlivet er fôra med kypertvove, beige bomullsstoff og lukka med hekter/maljer, i tillegg til tre par ringar. Meir info og mål på tysnesdrakter.blogspot.com.

Dette handsydde overlivet har eldre snitt med brei rygg, der sidesaumane er dregne 3–4 cm bakover. Det raude stoffet er ...
07/06/2026

Dette handsydde overlivet har eldre snitt med brei rygg, der sidesaumane er dregne 3–4 cm bakover. Det raude stoffet er truleg ein ulldamask. Kanta med fløyelsband med rosemønster, i tillegg til ein gullknipling. Framme merke etter hekter eller ringar.- Plagget ber preg av å ha vore tilpassa over tid: Det er skøytt på nedst av det same stoffet, i tillegg til to felt med raudt ullstoff midt framme, kanta med blått stoff. Fôr av linlerret, med ei remse med bomullsstoff nedst. Også verdt å merka seg at stoffet i dette overlivet kan minna om stoffet i ein rekonstruert kvinnebunad frå Nord-Trøndelag.

Det broderte feltet er sydd med korssting og leggesaum på ein strameiliknande botn. Motivet lyser opp med blått ullgarn ...
31/05/2026

Det broderte feltet er sydd med korssting og leggesaum på ein strameiliknande botn. Motivet lyser opp med blått ullgarn og fleirfarga blome- og bladmotiv. Bokstavane «AMKDØ» er broderte i ein rosa tone, og broderiet er ramma inn av ulike metallband. Øvst eit raudt toskafts ullstoff, evt. kan det ha vore ein annan kvarde over. Både midtfelt, sidefelt og bakside består av stoff med prikkar, stjerner og ruter. - Gjennom tidene har tekstilteknikkar stilisert plantar og blomar på ulikt vis. Før i tida skulle ein helst ikkje gjenskapa naturen direkte – for ikkje å konkurrera med Guds skaparverk. Mot slutten av 1800-talet snudde derimot motebiletet, og det naturalistiske vart idealet på kva som var «ekte». Sjå meir på tysnesdrakter.blogspot.com

Bringeklutar med tulipan- eller krunemotiv? Begge har ei brei, tettsauma bord på stramei i korssting og leggjesaum. Botn...
24/05/2026

Bringeklutar med tulipan- eller krunemotiv? Begge har ei brei, tettsauma bord på stramei i korssting og leggjesaum. Botnen er fylt ut med blå-lilla sting. Motiv er seks kruner - eller kanskje er det stiliserte tulipanar? Den eine har også krunemotiv imellom, den andre har fått brodert bokstavane AMMH under. Begge border er omkransa av stingrader. Lillamønstrete og raude sidefelt og ullstoff i midten. Begge bringeklutar har kvarde av svart fløyelsband med rosemønster og er tilnærma firkanta i form. Dersom teorien om krunemotiv er rett er det tenkjeleg at dette kan ha samanheng med kampen om unionsoppløysinga kring 1900- og kvifor ikkje markera dette på ein bringeklut! Den eine bringekluten er frå Vattedal, den andre frå Uggdal. Meir detaljar på tysnesdrakter.blogspot.com.

Essarand- motivet har vore mykje nytta i Vesten; det kan stå for likevekt. Her finn me det som liggjande S-form i ei bor...
16/05/2026

Essarand- motivet har vore mykje nytta i Vesten; det kan stå for likevekt. Her finn me det som liggjande S-form i ei bord på tvers av bringekluten. Borda er brodert på stramei med grøn ulltråd i botnen med leggjesaum og korssting. Fleirfarga perledekor med blad og to nonfigurative symbol, omslutta av essarand i lyse perler.
Kvarde av svart fløyelsband med rosemønster. Den kvite perlelissa er sydd fast til det svarte midtfeltet av fløyel. Rutevovne sidefelt og eit rosa felt av småmønstra bomull nedst. Baksida er spennande, laga av eit bomullsstoff med stripe - truleg gjenbruk av ein mjølsekk e.l. Alt er montert for hand.
Bringekluten stammar frå Reksteren. Les meir på tysnesdrakter.blogspot.com.

Nydeleg bringeklut med perlenett: Kvit åttebladrose omkransa av grøne, okergule og blå perler. Øvst på perlenettet er de...
10/05/2026

Nydeleg bringeklut med perlenett: Kvit åttebladrose omkransa av grøne, okergule og blå perler. Øvst på perlenettet er det to ruter med greske kors, samt eit Ave Maria monogram på kvar side. Perlenettet er montert på raud ulldamask. Kvarde av blå silke, nesten dekt av eit svart fløyelsband med rosemønster og eit gullband. Tynt ubleika lerret rundt midtfeltet. Fôra med ubleika lin/bomull. Første kjende eigar er Brita Serina Hansdtr. Skorpen (1873-1957), bestemor til Olav Skjellevik, men ut frå form og montering er bringekluten kan henda frå ein generasjon før.

Bringeklut med blå, gyldne, grøne og kvite stråperler som dannar to heile og to halve åttebladroser, til saman eit T-kor...
03/05/2026

Bringeklut med blå, gyldne, grøne og kvite stråperler som dannar to heile og to halve åttebladroser, til saman eit T-kors. Små kors av kvite perler; ein del perler manglar. Det raude stoffet i peau de pêche er sydd fast til eit smalstripete baksidestoff med små faldesting. Midtfeltet er stiva opp med papir. Kvarde av svart fløyelsband med rosa blomemotiv og ei remse med svart silke. Fyrste kjende eigar er fødd i 1887, men ut frå storleik og montering kan bringekluten verka eldre enn dette. Mor hennar kom frå Fusa, og det er godt mogleg at bringekluten i si tid kom derfrå. Bringekluten er også omtala i boka mi "Bringeklutar frå Tysnes".

Dette beltet er eit lite mysterium: Det er brodert med smøyg på  linstoff. Broderiet er i tynt ullgarn med gjentakande m...
26/04/2026

Dette beltet er eit lite mysterium: Det er brodert med smøyg på linstoff. Broderiet er i tynt ullgarn med gjentakande mønster av eldjarnsroser. Bakgrunnen har raude Andreaskors og ruter på kant, i tillegg til lyse felt utan broderi. Langs den eine langsida er det sydd skeivt på eit raudt og svart band med maskin, truleg sett på i ettertid. Geometrisk mønster på linstoff tyder på eit eldre plagg. Første kjende eigar vart fødd i 1887, men beltet kan vera eldre enn det. Sidan mora hennar kom frå Fusa, kan beltet evt. stamma derfrå. Beltet er også omtala i boka BELTER av Heidi Fossnes, Smøyg forlag 2021. Sjå også tysnesdrakter.blogspot.com.

Ein perlefin skatt frå Reksteren! Denne vakre bringekluten har tilhøyrt familien til Ingrid Borgen (f. 1916) i Uggdal, o...
19/04/2026

Ein perlefin skatt frå Reksteren! Denne vakre bringekluten har tilhøyrt familien til Ingrid Borgen (f. 1916) i Uggdal, og skil seg ut med spesielle detaljer: Medan det vanlegaste mønsteret i perlenett på Tysnes, med det klassiske «Ave Verum»-monogrammet i kvite, grøne og okerfarga perler, hadde små kvite kors inni rutene, har denne eit reint rutemønster. Legg også merke til det fine, småmønstrete bomullsstoffet i sidefelt og bakstykke, samt den svarte fløyelen i midten. Ingen kvarde, men store kvite sting kan tyda på at det har vore ein dekor øvst. Sidan bringekluten er av den lange typen (28 cm), fortel det oss at han er frå slutten av 1800-talet. Les meir på tysnesdrakter.blogspot.com.

Svart forkle i silkesateng av tre skrådde delar. Stoffet kan også vera ullsateng eller ei blanding av silke og bomull (s...
12/04/2026

Svart forkle i silkesateng av tre skrådde delar. Stoffet kan også vera ullsateng eller ei blanding av silke og bomull (såkalla bombasin). Dekor tvers over midtfeltet av fløyelsband samt to bølga band med små toppar. Nedst ein svart blonde. Innvovne smale lilla/kvite striper i sidene. Maskinsydd. - Slike forkle kan kallast folkeleg mote. Mange er bevart. I Kvinnherad er det registrert tilsvarande forkle. Dessverre har det ikkje lukkast å finna foto av kvinner frå Tysnes med slikt forkle. Forkledet har vore teke vare på av Gjertrud Marie Haukafær (1878-1968) og kan ha vore brukt av henne, eller hennar eldre søster eller mor. Sjå også tysnesdrakter.blogspot.com.

Adresse

Breidablikk Anno, Grovarvegen 16
Tysnes
5680

Varslinger

Vær den første som vet og la oss sende deg en e-post når Folkedraktplagg frå Tysnes legger inn nyheter og kampanjer. Din e-postadresse vil ikke bli brukt til noe annet formål, og du kan når som helst melde deg av.

Kontakt Bedriften

Send en melding til Folkedraktplagg frå Tysnes:

Del